seksuell trakassering i norske redaksjoner

التحرش الجنسي في غرف الأخبار النرويجية

Clicks: 343
ID: 137693
2020
Article Quality & Performance Metrics
Overall Quality
Not rated
Combines reader engagement with the AI quality analysis. This article has not been analysed, so there is no overall score — reader engagement is measured and shown alongside.
AI Quality Assessment
Not analyzed
Mint this article as an NFT
Not yet minted

Create a permanent, verifiable on-chain record of this article on the Scimatic Network. The NFT is held in your Journament account, and you can withdraw it to your own wallet at any time.

5 SUSD one-off · no wallet required
Abstract
Sammendrag Som følge av #MeToo-kampanjen gjennomførte presseorganisasjonene en spørreundersøkelse om seksuell trakassering blant norske medieansatte høsten 2017. I denne artikkelen presenterer vi hovedfunnene fra den delen som omhandlet journalister og redaktører (N = 3282). Vi ser på sammenhengen mellom uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering, hvem som sto bak trakasseringen, om saken ble varslet, og hvorfor den eventuelt ikke ble det. Undersøkelsen viste at én av fire medarbeidere hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet siste halvår, og at omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet i større grad enn enkeltopplevelser forklarte at den rammede følte seg seksuelt trakassert. Kjønnene hadde omtrent samme terskel for når omfanget ble opplevd som trakassering, men kvinner hadde en høyere skår fordi de opplevde mer uønsket seksuell oppmerksomhet enn menn. Sakene der en leder var involvert, #MeToo-sakene, utgjorde mer enn 20 % av hendelsene. Bedriften var blitt varslet i 14 % av sakene; andelen var spesielt lav i saker der en leder var involvert. Den vanligste begrunnelsen for ikke å varsle var at saken ikke ble opplevd som alvorlig nok. Deretter kom frykten for konsekvensene og skamfølelse.
ملخص في أعقاب حملة #MeToo، أجرت المنظمات الصحفية دراسة استقصائية حول التحرش الجنسي بين العاملين في وسائل الإعلام النرويجية في خريف عام 2017. ونستعرض في هذه المقالة النتائج الرئيسية المستخلصة من الجزء المتعلق بالصحفيين والمحررين (العدد = 3282). حيث نبحث في العلاقة بين الاهتمام الجنسي غير المرغوب فيه والتحرش الجنسي، وهوية مرتكبي هذا التحرش، وما إذا كان قد جرى الإبلاغ عن الواقعة، وأسباب عدم الإبلاغ إن وجدت. أظهرت الدراسة أن واحداً من كل أربعة موظفين قد تعرض لاهتمام جنسي غير مرغوب فيه خلال الأشهر الستة الأخيرة، وأن وتيرة هذا الاهتمام غير المرغوب فيه فسّرت، بدرجة أكبر من التجارب الفردية المعزولة، شعور المتضرر بالتعرض للتحرش الجنسي. وكان لدى كلا الجنسين العتبة نفسها تقريباً للشعور بأن هذا الحجم يُعد تحرشاً، غير أن النساء سجلن درجات أعلى لتعرضهن لاهتمام جنسي غير مرغوب فيه بصورة أكبر مقارنة بالرجال. ومثّلت الحالات التي تورط فيها مسؤول إداري، أي قضايا #MeToo، أكثر من 20% من الوقائع. كما أُحيطت إدارة المؤسسة علماً في 14% فقط من الحالات؛ وكانت هذه النسبة منخفضة بوجه خاص في الحالات التي كان أحد المسؤولين طرفاً فيها. وكان المبرر الأكثر شيوعاً لعدم الإبلاغ هو عدم اعتبار الواقعة خطيرة بالقدر الكافي، تلاه الخوف من التداعيات والشعور بالخزي.
Reference Key
ids2020norskseksuell Use this key to autocite in the manuscript while using SciMatic Manuscript Manager or Thesis Manager
Authors
Journal norsk medietidsskrift
Year 2020
DOI
10.18261/ISSN.0805-9535-2020-02-02
URL
Keywords

Citations

No citations found. To add a citation, contact the admin at info@scimatic.org

No comments yet. Be the first to comment on this article.